Entreprenørbransjen i rask endring

Andelslagene Viken Skog og Glommen Mjøsen Skog har kjøpt hvert sitt store skogsentreprenørfirma i Østerdalen. Stora Enso Skog etablerer nå et opplegg der de vil leie ut skogsmaskiner til entreprenører. Og på Vestlandet har skogsentreprenører etablert sin egen salgskanal Fjordtømmer. Kort sagt – strukturen blant dem som får tømmeret ut av skogen er i endring.

Av Johs. Bjørndal / oktober 2023

Som omtalt i foregående utgaver av Norsk Skogbruk kjøpte Viken Skog aksjemajoriteten i Johansen Skogsdrift i august. Det dreier seg altså om en av landets største skogentreprenørbedrifter, med 12 driftslag, 40 ansatte og en omsetning i fjor på 63 millioner kroner. Selskapet har base på Elverum og all sin aktivitet innenfor det som må karakteriseres som Glommen Mjøsen sitt kjerneområde. Det skal ha vært dialog mellom Glommen Mjøsen og Johansen Skogsdrift forut for salget, men adm. dir. Gudmund Nordtun uttalte til Norsk Skogbruk at de ikke fant investeringen forsvarlig

TØMMERET FØLGER ENTREPRENØRENE

Men Glommen Mjøsen har åpenbart også forstått at skogeierne har en tendens til å foretrekke lokalt baserte entreprenører. Dette fikk jo Viken Skog smertelig erfare for ti år siden, da Ragnhild Borchgrevinks tøffe linje førte til at mange entreprenører hoppet av og tok med seg tømmeret. Det tok i hvert fall ikke lang tid fra Vikens aksjekjøp i Johansen Skogsdrift til Glommen Mjøsen forkynte oppkjøp av GM Skogsdrift. Dette selskapet er omtrent like stort, med 25 maskiner og en omsetning i fjor på nesten 77 millioner kroner. Nå er det Gudmund Nordtuns tur til å være opptatt av rekruttering og å utvikle og øke entreprenørkapasiteten. Omtrent det samme som Vikens styreleder Olav Breivik sa en måned tidligere.

SKOGEIERSAMVIRKENE SATSER Dermed sitter alle de fire skogeiersamvirkene med egen driftskapasitet. Allskog Entreprenør ble etablert i 2018 og har nå seks hogstlag. Selskapet har gått i underskudd hele veien og har bare i løpet av de fire siste årene tapt mer enn 20 millioner kroner. AT Skog etablerte datterselskapet Framtre i 2020, da en entreprenør i Rogaland ville kaste inn håndkleet.

Siden har dette vokst til fire driftslag, tre av disse opererer på Vestlandet, men den siste tilveksten kom i Drangedal. Noe pengesluk har Framtre ikke vært, men ikke det motsatte heller.

Drift i egen regi er heller ikke nytt for Viken Skog, som allerede i 2013 kjøpte entreprenørfirmaet Struksnæs Skog. Dette har siden ruslet og gått med et par driftslag og etter at ringreven Lars Smedshammer, som også driver sitt eget selskap Lunde Skog, ble engasjert som daglig leder har virksomheten stort sett gått med overskudd. Men omsetningen her var i fjor bare på 12,5 millioner, så selskapet Viken Skog nå har kjøpt 51 % av er i en annen divisjon.

PRØVD FØR For Glommen Mjøsens del må vi langt tilbake for å finne egen driftskapasitet. Til gjengjeld var den da omfattende, daværende Glommen Skogeierforening satset under Carl Fredrik Lindemans entusiastiske ledelse stort på å bygge opp eget driftsapparat allerede fra begynnelsen av 1960-tallet. Og da mekaniseringen skjøt fart utover 1970-tallet var Glommen tidlig ute.

Men dette var kontroversielt, og i 1978 fikk Skog- og Landarbeiderforbundet regjeringen Nordli til å legge fram en midlertidig lov om konsesjon på hogstmaskiner. Det sier litt om Glommens posisjon at denne loven fikk tilnavnet Lex Lindeman. Etter hvert erfarte imidlertid Glommen, som servet de større private skogeiendommene, at et maskinskogbruk basert på lønnstakere ble for dyrt og ikke kunne konkurrere med selvstendige entreprenører. Men slutt ble det ikke før Gudmund Nordtuns forgjenger Helge Urstrømmen entret banen. I løpet av en måneds tid i 1984 hadde han avviklet Glommens store og etter hvert ulønnsomme maskinpark, som foreningen i årevis hadde prøvd å selge ut, står det i Paul Tage Halbergs massive bok Bjelker i Bygde-Norge, som ble gitt ut til Glommen Skogeierforenings hundreårsjubileum i 1999.

STORA ENSO TAR RISIKOEN Det er ikke bare skogeiersamvirkene som nå har forstått betydningen av å knytte til seg entreprenørkapasitet. Stora Enso har nettopp lansert konseptet Harvesting Partner, som skal senke terskelen for å etablere seg som entreprenør. Dette er allerede lansert i Sverige og sjøsettes nå også i Norge.

Opplegget er at Stora Enso leier ut maskiner til entreprenøren og i tillegg tilbyr en pakke med tjenester

– Vi tar den økonomiske risikoen, hjelper til med å sette opp selskapet, bistår med HR-tjenester og skaffer regnskapsfører, forteller Stig Hellerud, daglig leder i Stora Enso Skog. Til gjengjeld skal den nyetablerte entreprenøren forplikte seg til å hogge for Stora Enso i fire år. Hellerud forteller videre at de nå er i ferd med å gjøre avtale om en etablering i den geografien der de fra før har størst aktivitet, altså Sør-Østerdalen/Solør. – Om få uker vil dette være på plass, sier han.

OMVENDT PÅ VESTLANDET

Trenden nå er altså at tømmeraktørene knytter til seg entreprenørkapasitet. Men på Vestlandet har det motsatte skjedd, nemlig at entreprenørene går sammen og begynner å selge tømmer. Fjordtømmer ble etablert i 2019 og fikk umiddelbart mye oppmerksomhet, siden en av gründerne, Ingunn Kjelstad, satt i Skogeierforbundets styre. Her ble hun umiddelbart kastet ut, men nyetableringen var vellykket.

– I år havner vi på minst 140 000 m³ og etter at Hjelmeland Hogst og Service kjøpte seg inn har vi aktivitet på hele Vestlandet, forteller hun. Fjordtømmer består dermed av fire egne hogstlag pluss to eksterne som opererer på Sunnmøre.

Da selskapet ble etablert var målet at mest mulig av tømmeret skulle videreforedles lokalt. Det har det foreløpig ikke blitt så mye av. – Vi opererer jo i den geografien i landet som ligger lengst fra industri. I normale tider er det bare utenlandske kjøpere som er interessert i vårt tømmer. Vi har ikke gitt opp å få etablert lokal foredling av sagtømmer og er rigget for det. Men investorene står ikke akkurat i kø for å være med på det, sier Kjelstad.