Under de megetsigende slagordene «licence to operate» og «how to operate», hadde Skogkurs og MEF (Maskinentreprenørenes forbund) invitert det norske skogbruket til å lære om og diskutere driftsteknikk innafor dagens rammer for skogbruk. Og oppmøtet var upåklagelig, rundt 80 personer møtte opp på Hell i Stjørdal kommune 13. og 14. juni 2023.
Tekst og foto: Rune Hedegart, WoodWorks! Cluster, september 2023
Det var først en fullspekket innedag, med en rekke faglige innlegg. Dag to reiste man til skogs, i de delvis ganske bratte dalførene øst for Stjørdal sentrum.
Skogbruket er en arealkrevende næring, som opererer i landskap der allmennheten ferdes. De fleste har derfor meninger om skogbruket, sett ut fra sitt ståsted. Samtidig har noen spesialinteresser i skogen. I tillegg skal skogsdriften ta hensyn til biologisk mangfold og klimaeffekten av skog og skogbruk. De to slagordene i innledningen er myntet på nettopp dette, og skånsom skogsdrift under de rådende forholdene var derfor gjennomgangstemaet for samlinga.
DOKUMENTASJON OG ETTERRETTELIGHET
Flere innledere fokuserte på at skognæringa må være kompetente i alt vi gjør, dokumentere og være etterrettelige. Jan Gaute Lie fra Norges Skogeierforbund trakk i sitt innlegg fram at vi skal «gjøre det vi sier vi skal gjøre
– vi må være til å stole på» og at det ikke er noen god strategi å «smyge lista», ment som å ta så lite hensyn som mulig. Han sa at vi må ha forståelse for risiko, og «dra på brekket» når vi aner at det er forhold som må sjekkes grundigere. Han slo i tillegg et slag for framtidsskogen, med tanke på planting og ungskogpleie. Vi må få økt fokus på arealene vi faktisk kan drive mente han, «- fra planta er i bakken til ryddesaga skal fram».
NYTTIG MED ISO-SERTIFISERING
Torkel Næsbø fra Næsbø Skog fortalte hvordan de har tatt i bruk ISO-sertifisering for å få system og struktur på arbeidet. Firmaet er en familieeid entreprenørbedrift fra Hegra i Stjørdal, med ni hogstlag, 30 skogsmaskiner og 32 ansatte. Næsbø fortalte at det har krevd innsats å få på plass sertifiseringen, men at det har gitt en rød tråd i virksomheten, en bedre hverdag for de ansatte, og et forsprang i konkurransen om oppdrag, spesielt utenfor det tradisjonelle skogbruket. Torkel Næsbø pekte på at det har vært positivt å få inn objektive øyne utenfra til å se på deres virksomhet. Med sertifikatene på plass, åpner det for å ta oppdrag for de litt mer krevende kundene som stiller krav om ISO-sertifisering. Næsbø mener sertifikatene bidrar til at de har høyere kvalitet på sine leveranser enn tidligere.
SJEKKER BÆREEVNEN MED JORDSPYD
Når man beveger seg ut i trøndersk skog, møter man noen av verdens mest utfordrende driftsforhold. Det er et fuktig miljø med stadig kortere vintre som ofte avbrytes av mildværsperioder, der en eventuell tele raskt forsvinner. Jordbunnsforholdene er ofte silt og leire, og terrenget kan være ganske bratt, ikke alltid som lange lier, men også korte, bratte raviner og tilsvarende. I tillegg veksler grunnen mellom berg og løsmasser. I tillegg er bestokningen i naturskogen variabel.
Dag Fjeld jobber delvis ved Sveriges landbruksuniversitet og delvis på NMBU, med blant annet driftsplanlegging og bæreevne, både i terrenget og på skogsveiene. Han har vært med på å lage en enkel feltklassifisering av bæreevne i terrenget, der man benytter jordspyd og sjekker hvor djupt man kan stikke spydet og hvor stor andel av prøvestikkene langs en aktuell kjøretrasé som treffer stein. Ut fra dette klassifiseres terrenget til å egne seg enten til vinterdrift, barmark under ganske tørre forhold eller helårsdrift, som tåler en noe fuktigere periode som om våren og høsten.
På befaringsdagen så man først på sporløs kjøring, deretter planlegging av drifter, med vekt på basveier. For å finne beste trasé, så man på terrenget, vegetasjonen, digitalt tilgjengelig informasjon fra forskjellige typer kart, stakk med jordspyd og brukte det digitale spesialverktøyet Timbertrail. På den måten ble deltakerne presentert for ulike måter å skaffe informasjon til sin planlegging.
MASKINHOGST MED VINSJ
Det ble også besøk i ganske så bratt terreng, der Allskog Entreprenør testet ut T-vinsj. Den gjør at det er mulig å hente tømmer i betydelig brattere terreng enn uten slik hjelpevinsj, og målet er at det skal gi mindre sporskader. Ponsse har en type hjelpevinsj som er frontmontert på skogsmaskina. De to systemene har sine fordeler og ulemper, både med tanke på pris og bruk.
Det ble også gitt en orientering om den nye PEFC-standarden fra Thomas Husum i PEFC Norge. Han hadde også hatt innlegg om dette inne dagen før, og konstaterte at det virker å være et ærlig ønske om å etterleve standarden i det norske skogbruket.