Mer krevende drifter

GM Skogsdrifts daglige leder, Sebastian Holmsen, har sett en endring i oppdragstypene det siste året. – Det har hovedsakelig sam­men­heng med tømmerprisene, mener han.

Tekst og foto: Morten Risberg, 5. november 2024

– Det er og har vært mye krevende hogster den siste tiden. Det er enklere for en skogeier å peke på det tøm­meret som er vanskelig tilgjengelig, to kilometer oppi berget et sted hvor det er vanskelig å komme til. Det er nå det er mulig å hogge slikt, og like­vel gå i pluss. Selv om omsetningen har økt betraktelig, har nok ikke det hittil totale avvirkede hogstvolumet i kubikkmeter vokst i like stor grad som selskapet – dette grunnet drifter med dårligere skog, lang kjørelengde og krevende terreng, påpeker Holmsen.

Høst i skogen
Et eksempel på dette ser vi hos et av GM Skogsdrifts hogstlag kun en ti minutters kjøretur utenfor Rena sentrum, rett ved skitraséen til Birkebeineren.
– Det er jo nå det er herlig å være i skogen, sier Sebastian Holmsen da vi står ved tømmerlunnene i veikanten.
Det er en av de første dagene med kjølig høstluft, og tåka ligger tett og trolsk mellom furutrærne her i bakken. En dyp during fra hogstmaskiner høres i det fjerne, og sakte kommer de kjørende gjennom tåka. Som to kjemper vugger de mot oss med fullasta plan. Flombelysningen på taket lyser opp en kjegle i disen foran, som drar assosiasjoner til noe fra Theodor Kittelsen.
Omsider parkerer de foran oss, og ut hopper to av selskapets nyansatte; Martin Lindstad (26) og Hans Olav Flikkerud (51).
Hans Olav har jobbet i skogen i 31 år, og vært sjåfør i 17 av dem. Martin kom derimot fra bygg og anlegg, men har tidligere jobbet ved sagbruk. Før han søkte visste han allerede at han ville tilbake til å jobbe i skogen.
Skiftet er noe som tvinger seg litt frem, sier Lindstad.
– Korona, krig, råvaremangel. Skogbruk er kanskje de som klarer seg best nå.
For Flikkerud handlet det om å knytte seg til noe større.
– Her er det flere folk, solide sys­temer, et større apparat – og god HMS, sier skogsveteranen.
Skogen rundt oss er et godt eks­empel på hogst drevet frem av svært gode priser.
– Dette er jo et typisk vinterdrift-område, men på grunn av skiløypa kan vi ikke jobbe her når det er snø, sier Flikkerud.
Det er bløtt og vasstrukkent, og han må lage bruer over bekker, og planlegge utkjøringen etter forholdene.
– Det er absolutt vanskelige om­rå­der som blir oppsøkt, kommenterer han.
Her har man tatt ut grana, og drevet frøstillingshogst. Furua skal opp og fram fremover.

Kvalitet for fremtiden
Holmsen tar en titt på tømmer­rullene, og han liker det han ser.
– Kvalitet kommer alltid til å vinne, og disse to er eksempler på det. Det er hogd fint, aptert for å utnytte og sikre en høyest mulig rotnetto for skogeier, og lagt opp riktig, skryter han av sjåførene.
– Maskiner er ikke verdt noe som helst uten flinke folk, og flinke folk er det alltid plass til i skogbruket. Virkes­utnyttelse har alltid vært i fokus her hos oss, og vil være en av bære­bjelkene i selskapet i fortsettelsen. Kvalitet er kanskje ikke den kjappeste veien til suksess, men den sikreste, sier Holmsen.
Holmsen tror det fremover vil bli stadig økt interesse for kvalitet i skogbruket.
– Morgendagens skogeiere kommer til å være mer opptatt av punktlighet og kvalitet – at en avtale er en avtale, mener han.
Skogbruket er under lupen til enhver tid – som er både på godt og vondt, mener han.
– Det er diverse ting som garantert kan bli bedre, og dette gagner både skog­eierne og entreprenørene. Jeg tror bransjen blir strengere på kvalitet, og at de som ikke er proffe blir silt ut. Da er det gull verdt å være koblet til Glommen Mjøsen Skog. Der har vi til­gang på gode systemer og god, nærings­faglig kompetanse, mener han.