Da 40–50 skogeiere fra Trysil og omegn allerede var samlet rundt nytt markberedningsutstyr i skogen, så Glommen Mjøsens skogkulturleder Anders Sandbæk sitt snitt til å snakke litt om de ulike foryngelsesmulighetene.
Av Line Venn / 6. november 2024
– På de store feltene er denne markberedningsløsningen Terje Varli viser i dag perfekt. Den kan brukes både før planting, naturlig foryngelse og såing rett i fura, forteller Sandbæk entusiastisk til et interessert publikum. Ikke så rart for Sandbæk kunne også skryte av å være i det området med mest markberedningsaktivitet i andelslaget, nemlig Trysil, Elverum og Engerdal. Her har Glommen Mjøsen markberedt 13–14 000 dekar årlig, og det er rundt 80 % av alle arealer som hogges – og Trysil er best i klassen.
Stiller harva
Det «nye» markberedningsutstyret blottlegger mineraljorda i fine furer som gir gode både plante- og spireforhold, ifølge Sandbæk. Så må harvinga tilpasses foryngelsesmåten.
– På de svake bonitetene brukes harva med liten vinkel, slik at furer og flekker blir brede. Da blir arealet for naturlig frøsetting større og tilslaget bedre. Skal det plantes, stilles harva spist, slik at furene blir smalere, forklarer Sandbæk. Han har god tro på markberedning på felter fra de dårligste bonitetene, som F8 og F11, til gode boniteter som G17 og G20.
Kan så direkte
Lassbæreren til Varli kan ta med et ekstra såaggregat og så direkte i fura. Dette gjøres bare med furu. Da planter Varli ni frø pr meter. Frøene koster mellom 5000 og 20 000 kroner pr kilo, men det går mange frø på en kilo. Såing koster omtrent 1000 kr/dekar, omtrent halvparten av hva planting koster på samme areal, får vi vite.
– Resultatet er selvsagt væravhengig, men i sommer har tilslaget nærmest vært 100 % der vi har gjort dette. Ofte sås det på hogstflater på lave boniteter med frøtrestilling som suppleres med naturlig foryngelse. Såinga gjør at vi får inn foredlet frømateriale, påpeker Sandbæk.
«I Trysil, Elverum og Engerdal markberedes rundt 80 % av alle arealer som hogges – og Trysil er best i klassen.»
Planter på gode boniteter
Skal feltet plantes blir dagsprestasjonene en god del bedre når feltet er markberedt. På gode boniteter plantes det rett i flekker og furer.
– Men man må fortsatt huske på å ta med de gode planteplassene ved stubbene også, påpeker Sandbæk som tror vi vil se manuell planting i Norge lenge framover ennå. Flere er inne på at det vil være avhengig av om vi får nok arbeidskraft. Uteblir denne, vil nok plantemaskiner presse seg frem også her, selv om mye av terrenget her i Norge ofte ikke er så gunstig for dem.
Selv om Sandbæk har ansvaret for et område der 80 % av arealet etter hogst markberedes, påpeker han at en del også plantes uten.
– Der blir selvsagt de gode planteplassene enda viktigere. Så er det litt mindre rasjonelt enn på markberedt areal og koster dermed litt mer, minner han om.
Planter litt blanding
Øyvind Løken, eier av dagens demonstrasjonsflate, er fornøyd og håper miljøengasjerte syns dette ser bedre ut enn en tradisjonell gravemarkberedning. Han har opplevd at folk engasjerer seg i hogst og markberedningsspørsmål i området. Og Løken skal plante rundt 100 000 dekar på denne flata til våren. Noe tørt er å se på flata, gran har nok stått på furumark, tror Løken som nå tar sikte på litt mer barblandingsskog for å tilpasse treslagene bløte og tørrere partier. Litt lauv får nok også stå etter ungskogpleie i fremtida.
Alt i alt syntes det å være enighet om at det nye markberedningsutstyret som ble vist frem på skogdagen i Trysil ga gode resultater, sammenliknet med tradisjonell markberedning med gravemaskin. Billigere skal det også være, kunne Sandbæk fortelle, men han anbefalte imidlertid å bruke gravemaskin til markberedningen hvis flata er kupert, veldig bløt og/eller det trengs sporretting, pussing eller grøfterensk.